Filosofi i skolen

I den norske skolen er det økende interesse for filosofi, ikke minst i grunnskolen. Tanken er at samtalebasert filosofiundervisning skal oppøve elevenes evne til kritisk tenkning og utgjøre en ny læringsarena. Jeg har i flere år engasjert meg i denne saken og har kvalifisert meg til å drive samtalebasert filosofiundervisning med barn. I tillegg kan jeg veilede lærere som vil drive slik undervisning.

En nærmere redegjørelse for hva en samtalebasert filosofiundervisning i skolen innebærer har jeg gitt i min kronikk «Å tenke filosofisk med barn», som er publisert i Utdanningsforbundets fagblad Utdanning nr. 11, 2. juni 2006. Denne kronikken har jeg lagt ut her på hjemmesiden, under Bakgrunnsartikler.

Min bakgrunn innenfor området filosofi i skolen er som følger:

• Våren 2006 var jeg gjestelærer på Berger skole på Nesodden, der jeg i samarbeid med en av skolens lærere drev filosofiundervisning av to grupper med fjerdeklassinger. Berger skole er med i et nasjonalt forsøksprosjekt som Utdanningsdirektoratet har iverksatt for å kunne vurdere om filosofi bør innføres som eget fag i grunnskolen. Jeg vil fortsette med filosofiundervisningen på Berger skole høsten 2006.

• Jeg var våren 2006 med i arrangementsgruppen for en konferanse om filosofi i skolen, i regi av Universitetet i Oslo, som fant sted på Blindern 16. juni 2006. Konferansens tittel var «Dialog og dannelse – den filosofiske samtalen som ny læringsarena», og den samlet rundt 150 deltakere, deriblant mange lærere fra hele landet.

• Jeg har siden høsten 2004 vært med i et faglig forum initiert av førstelektor Beate Børresen ved Høgskolen i Oslo, der en gruppe filosofer utveksler erfaringer og driver øvelser med henblikk på filosofiundervisning i skolen. Et hovedformål med dette faglige forumet er å kvalifisere frittstående filosofer til å veilede lærere i samtalebasert filosofiundervisning.

• I mai 2005 deltok jeg på et to ukers internasjonalt seminar om filosofi i skolen, arrangert av The Institute for the advancement of philosophy for children (IAPC) ved universitetet i Montclair, New Jersey, USA. IAPC har utviklet undervisningsopplegg for barn i nærmere førti år, med Matthew Lipman som foregangsmann. Deres konsept P4C (Philosophy for Children) er ledende på verdensbasis innenfor samtalebasert filosofiundervisning.

• Jeg har siden våren 2004 deltatt på Høgskolen i Oslos seminarer om filosofi i skolen samt hatt utstrakt kontakt med den franske filosofen Oscar Brenifier, som flere ganger har vært invitert til å holde slike seminarer. Brenifier forholder seg annerledes til filosofiundervisning i skolen enn det IAPC gjør, noe som har gitt meg og andre norske filosofer en større bredde når det gjelder å filosofere med barn.

• Jeg har siden 2005 hatt et samarbeid med filosofene Øyvind Olsholt og Ariane Schjelderup i firmaet Barne- og ungdomsfilosofene. I november 2005 var jeg med på deres filosofi-helg for barn, kalt «Filosofi og maleri». Olsholt og Schjelderup har spesialisert seg på filosofisk gruppesamtaler med barn i ulike sammenhenger, både i og utenfor skolen.

• Våren 2004 var jeg med på en studietur til Nord-England arrangert av førstelektor Beate Børresen ved Høgskolen i Oslo for å se nærmere på et internasjonalt kjent prosjekt med filosofi med barn, kalt Northumberland – Raising Aspirations in Schools (N-RAIS). Sammen med IAPC og Oscar Brenifier utgjør N-RAIS-prosjektet en viktig inspirasjonskilde for de krefter her til lands som arbeider for å innføre filosofi som eget fag i grunnskolen.