Gyldendal Akademisk, 267 sider, pris: kr 359,–
ISBN 978-82-05-39174-1

Ny bok!

I mars 2009 utkom min bok Kritisk tenkning. Sokratisk samtaleledelse i skolen på Gyldendal Akademisk. Den er først og fremst beregnet på lærere og lærerstudenter, men kan leses av alle som ønsker å lede filosofiske gruppesamtaler, eller som vil ha et innblikk i hva slike samtaler går ut på og hvilke elementer og grep som gjelder for sokratiske gruppesamtaler.

Kritisk tenkning er et sentralt begrep i filosofien, mange vil mene at dette utgjør kjernen i det å filosofere. Siden skolens nye formålsparagraf av 2008 slår fast at elevene skal lære å tenke kritisk, har jeg lagt hovedvekt på dette. Hva vil det si å tenke kritisk, og på hvordan kan lærere og andre undervise i kritisk tenkning?

Jeg vektlegger at kritisk tenkning er en tradisjon som går helt tilbake til Sokrates, som er bokas gjennomgangsfigur. Forøvrig var vår egen filosofiprofessor Arne Næss en moderne eksponent for denne tradisjonen, særlig i sine bøker for ex-phil.-studenter på 1950- og -60-tallet. Vi får håpe at en slik logisk, analytisk og saklig orientert kritisk tenkning står foran en renessanse, etter at den gikk av moten på 1970-tallet, da en annerledes og marxistisk forankret samfunnskritisk tenkning preget tidsånden, etterfulgt av diverse postmodernistiske og relativistiske tankestrømninger utover på 1980- og -90-tallet.

En annen skikkelse som dukker opp i boka, er fantasifiguren Peter Pan, og det er fordi han er Sokrates' rake motsetning. Særlig når det gjelder å filosofere med barn utgjør det jeg kaller Peter Pan-impulsen en utfordring, fordi denne motsetter seg modning og filosofering på kritisk vis. Hvordan vi kan overvinne denne impulsen og fremme tankens klarhet, er et gjennomgangstema. Også for voksne er spørsmålet aktuelt, og jeg sier derfor at de elementene og grepene for samtaleledelse som omtales, gjelder for barn i alderen 5 til 105 år.

Fra bokas forord:

Uttrykket «kritisk tenkning» er sentralt i den filosofiske virksomhet. Og det er et viktig tegn i tiden at den nye formålsparagrafen for skolen, som ble vedtatt av Stortinget i desember 2008, fastslår at «elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk». Dette sto ikke i den forrige formålsparagrafen. Også læringsplakaten fordrer at skolen og lærebedriften skal «stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning». Dermed må landets lærerstand tilegne seg den nødvendige forståelse av hva kritisk tenkning går ut på, samt hvordan man i undervisningen kan fremme elevenes evne til å tenke kritisk. Denne boka tar sikte på å formidle begge deler.

Selv har jeg som filosof deltatt i det nasjonale prøveprosjektet med filosofiundervisning i grunnskolen og vært opptatt av emnet filosofi i skolen i en fem års tid, helt siden førstelektor Beate Børresen ved Høgskolen i Oslo våren 2004 inviterte meg til et seminar om filosofi i skolen samt en studietur til England for å observere slik undervisning. (...)

Ikke minst har min kontakt med lærere som med friskt pågangsmot forsøker seg med filosofiundervisning, vært til inspirasjon. De var naturlig nok nysgjerrige på hva jeg som universitetsutdannet filosof mente om deres pionerinnsats. Særlig ett spørsmål var tilbakevendende, nemlig: Hvordan gjør vi en samtale i klasserommet filosofisk? Erfaringene var jo delte; noen ganger gikk det bra, mens samtalene andre ganger sto i stampe eller førte til allmenn forvirring. Dessuten kunne mangelen på filosofisk skolering føles tyngende. Så hva gjør man for å løfte samtalen fra det trivielle og retningsløse til det filosofisk interessante?

Jeg er langt fra den første som forsøker å si noe om dette. På engelsk finnes en del litteratur om å lede filosofiske samtaler, særlig fra det amerikanske Institute for the Advancement of Philosophy for Children (IAPC). Her til lands har Beate Børresen og Bo Malmhesters bok La barna filosofere (Høyskoleforlaget, 2003) vært sentral; den gir en god introduksjon til emnet og skisserer pedagogiske opplegg for filosofitimer. (...)

Denne boka er tenkt som en oppfølger til Børresen og Malmhesters bok, ved at jeg ut fra mitt ståsted som filosof utdyper hvordan man kan gjøre samtaler i klasserommet filosofiske, med hovedvekt på kritisk tenkning, i en tradisjon som strekker seg helt fra Sokrates (ca. 470-399 f.Kr.). Nettopp den sokratiske innfallsvinkelen gjør min tilnæring til samtalebasert filosofiundervisning noe ulik den amerikanske, kjent som P4C (Philosophy for Children). Jeg er mer på linje med Børresen og Malmhester og dessuten inspirert av den franske filosofen Oscar Brenifier, som har holdt seminarer i regi av Høgskolen i Oslo og demonstrert sine suverene ferdigheter i samtaleledelse på flere norske skoler. Mine mange diskusjoner med Brenifier samt observasjoner av hans praksis har preget mitt syn på hva det er mulig å få til av filosofiske samtaler i skolen.

I tråd med Brenifier fokuserer jeg på a) hvilke elementer en filosofisk samtale bør romme, og b) hvilke konkrete grep læreren kan benytte for å få samtaler i klasserommet til å bli filosofiske. Tydelighet og struktur er her sentrale stikkord, kombinert med en sokratisk utspørringsteknikk som lærere flest kan tilegne seg, og som passer for alle klassetrinn. Nettopp det sokratiske elementet, som Brenifier så godt eksponerer, og som også Barne- og ungdomsfilosofene forfekter her til lands, har jeg gjort til bokas kjerne. (...)

Jeg skisserer ingen pedagogiske opplegg for egne filosofitimer, da Børresen og Malmhester allerede har gjort dette i boka La barna filosofere. Jeg fokuserer blott og bart på de elementer en filosofisk undersøkelse rommer og på de grep læreren bør benytte i rollen som samtaleleder for å fremme kritisk tenkning. Mitt hovedpoeng er at disse grepene utgjør et kraftfullt pedagogisk verktøy som kan brukes i alle fag. Et slikt verktøy vil være et nyttig supplement til kateterbasert undervisning og elevenes egenaktivitet. Lærere flest kan med hell innlemme sokratisk samtaleledelse i sitt pedagogiske repertoar ved å gjøre slike samtalebolker til innslag i undervisningstimen. Dette vil fremme elevenes evne til kritisk tenkning, samt til refleksjon og fordypning, noe som er nyttig i alle fag. På denne måten vil lærerstanden opparbeide seg den kompetanse som formålsparagrafen og læringsplakaten nå fordrer, og som er nødvendig den dagen filosofi måtte bli et eget fag i skolen.

Selv om denne boka hovedsakelig er praktisk fundert, fant både forlaget og jeg det ønskelig med noen innledende betraktninger om hva kritisk tenkning går ut på, og hvorfor vi bør ha denne formen for samtalebasert filosofiundervisning i skolen. Dessuten redegjør jeg for hva det vil si å ha en sokratisk tilnærming til filosofisk virksomhet. Også den sentrale betegnelsen «et undersøkende fellesskap» har fått et eget kapittel. Alt dette (kapittel 1-3) utgjør bokas del 1, mens den praktiske hovedbolken (kapittel 4-10) om samtalens hovedelementer og ulike grep for samtaleledelse utgjør del 2.

Boka trenger ikke leses fra perm til perm. Ønsker man å begynne rett på det praktiske stoffet, eller hvis man ikke har tålmodighet til å lese alt i del 1 før man går løs på del 2, er det helt i orden. Boka kan meget vel brukes som oppslagsverk. Den er derfor utstyrt med en detaljert innholdsfortegnelse. Av samme grunn er hvert kapittel i del 2 viet et sentralt element i den filosofiske gruppesamtalen. Jeg har tilstrebet en logisk tematisk rekkefølge ut fra hvordan en filosofisk gruppesamtale ideelt sett bør foregå, men ettersom vår virkelige verden langt fra er ideell, vil de fleste faktiske samtaler ha et mindre rigid forløp. Det er helt i orden. Den nevnte rigiditet er likevel opprettholdt av hensyn til bokas oppslagsverksfunksjon. (...)

Kapitlene i boka:

Del 1 Om samtalebasert filosofiundervisning
1 Hvorfor filosofere i skolen?
2 Filosofi som modning: Sokrates versus Peter Pan
3 Et undersøkende fellesskap
Del 2 Hvordan lede et undersøkende fellesskap
4 Å finne et egnet spørsmål
5 Definisjoner - å utsi hva noe er
6 Begrunnelser - å finne gode fordi-svar
7 Konseptualisering - å finne det rette ordet
8 Problematisering – å kikke ned i avgrunnen
9 Viktigheten av å lytte
10 Noen ord om logikk

Kjøp/bestilling:

Boka kan kjøpes direkte på Internett her, kjøpes/bestilles i bokhandlere eller bestilles direkte fra Gyldendal Akademisk ved å sende inn bestillingskupongen under, eller fakse den til faksnr. 22 03 43 05, eller ved å sende en e-post til salg.akademisk@gyldendal.no